Bokanbefaling; Leksikon om Lys og Mørke

Forfatter: Simon Stranger
Sjanger: Krigslitteratur / biografi
ISBN: 978820336377

_____________________________________________________________

«Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?
Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenrforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.
I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.»

__________________________________________________________________

Så langt i år, er dette uten tvil en av mine absolutte favoritter.
Det har blitt mye krigslitteratur gjennom årene, også om Rinnan og banden hans, men aldri før har jeg fått følelsen av å virkelig bli kjent med mannen «bak ondskapen». Aldri før har noen greid å vise meg begge sidene – blant det jeg har lest har ingen forfatter tidligere greid å gi et realistisk bilde av Rinnan som menneske. Simon har klart det, og jeg skal huske denne boken lenge – veldig lenge. For vi trenger en realistisk innstilling, også til det vi ikke liker – som Rinnan og banden hans. Det er både riktig og nødvendig at de gode sidene også får oppmerksomhet. De gode sidene i et menneske burde nevnes, ofte spesielt om de menneskene som er lett å utpeke som onde. Også disse menneskene har gode sider, mennesker som er glade i dem – og de bærer med seg en egen historie. Stranger klarte å sette denne på trykk.

Bokanbefaling; Barndomshjemmet

Forfatter: Lisa Jewell
Sjanger: Drama
ISBN: 9788202475680

«De fire barna i familien Bird har en spesiell, men lykkelig barndom. De vokser opp i et sjarmerende gammel steinhus i en idyllisk landsby, med lange kvelder i et varm og koselig kjøkken og med solfylte sommerdager i den blomstrende hagen. Moren deres er en vakker og eksentrisk hippie som elsker å gjøre de mest hverdagslige sysler til glitrende øyeblikk i barnas liv.
Under en påskemiddag skjer det en tragedie som er så grufull at den river familien i stykker. Barna blir store, flytter ut og skaper sine egne liv. Snart føles det som de aldri var en familie i det hele tatyt. Men en dag må alle reise tilbake til barndomshjemmet – og konfronteres med det som skjedde den påskekvelden da de var små.»
– Bokens bakside

barndomshjemmet

Dette er 384 av de fineste sidene jeg leste gjennom hele 2018, og jeg kommer til å bære den med meg i lang tid fremover.
Det er ikke mange jeg vet om som har våget seg på et såpass tungt tema som Lisa Jewell her har gjort – og det føles periodisk som en rent fysisk belastning, et slag i magen, å følge historien til Lorelei og familien hennes.
Et tema som samlemani blir fort for tungt for en gjennomsnittlig (alt for varm) sommerdag omgitt av bier og blomster i en krok på verandaen. Men denne er absolutt lesbar også der, tyngden på temaet til tross. Jewell gjør en fantastisk jobb med persongalleriet sitt, noe som gir oss mulighet til å bli bedre kjent med flere av dem enn vi kanskje hadde tenkt oss i utgangspunktet.
Samtidig er det en veldig fin bok, en bok som gir perspektiv på et problem de fleste av oss har store problemer med å forstå. Den viser de sidene i mennesket som forsvinner, de fine og sårbare sidene, de sidene av personen som er klar over hva som foregår og ønsker seg ut av det.
«Barndomshjemmet» er en fantastisk roman, sommer som vinter – det er en glede å lese den, og det er en trist opplevelse å komme til de siste sidene og måtte ta farvel.

Bokanbefaling; De som ser etter tegn

Forfatter: Britt Karin Larsen
Sjanger: Roman / Drama
ISBN: 82-10-04226-2

De som ser etter tegn er en av de absolutte favorittene mine blant bøkene på hjemmebiblioteket, og jeg leser den som regel to eller tre ganger hvert år.

Kanskje er det jeg som har et litt spesielt forhold til akkurat denne boken, kanskje har jeg en slags sentimental kjærlighet til den – og kanskje er den faktisk omtrent så bra som jeg føler at den er.
Uansett hvilken av delene som skulle vise seg å stemme, anbefaler jeg deg å gi den en sjanse. Les den ute under sommersola, og bli litt bedre kjent med et folkeslag alle vet finnes der ute, som vi kanskje godtar mer i dag enn for noen år siden – men allikevel ikke egentlig kjenner.

Britt Karin Larsen har produsert en bok som fengsler, som lar deg bli kjent med – og glad i – mennesker vi aldri kommer til å møte. I mennesker som bare finnes i fantasien vår, mellom to permer.
Hun forteller historien om taterutten Elias og følget hans, om Vakker-Anna og om Wilhelm. Det er mange navn – akkurat som det er mang en tater, og mange skjebner. Det er rett og slett mange å bli glad i, mange å kjenne seg igjen i.
Den som ser etter tegn setter fokus på andre sider ved tater-folket, sider det kanskje ikke snakkes like mye om. Vi blir kjent med dem, på deres side av hesten og bålet, bak teltduken – frykten deres skinner tydelig gjennom i sidene, men også gleden, humoren og viljen til å fortsette blir tydelig. Kjærligheten til livet – til naturen, til dyrene, barna, slekten. Det er den som er det viktigste, alltid.
Man finner alltid tilbake til sine egne.

«Det første han husket, var stjernene. Han lå inntil broren i bunnen av kjerra under den strålende hummelen. Nattens lys hadde en annen trygghet enn dagens, hadde et løfte i seg, om ly, nærhet, mat. Eller var det ikke slik denne natten? Var det derfor han kom til å huske den?»
– Bokens bakside

Bokanbefaling; Jotnens hjemkomst

Forfatter: Andreas Bull-Hansen
Sjanger: Dystopi
ISBN: 9788203195907

«Spir-Ty… Spir-Ty… Det ble hvisket fra nattemørket. Trommen slo raskere, kvinnene stirret med vidåpne øyne. kriger. Hærfører. Spidder av menn.
Etter en henrettelse av en høytstående mafiaboss blir politietterforsker Petter Tyrar kontaktet av en merkelig, enøyd mann. Han tilbyr Tyrar hevn for en grusom urett, men prisen Tyrar må betale viser seg å være høy. Etter en blodig skuddveksling våkner han opp i Gladsheim, selveste Odins bolig i Åsgard. I denne fremmede verdenen blir han mottatt som en høvding. Snart blir det klart for Tyrar at han i virkeligheten er krigsguden Tyr, som nå er kalt hjem for å lede einherjene i tiden frem mot Ragnarok, verdens ende.»
– Bokens bakside

jotnenshjemkomst

Jeg har aldri vært noen fan av dystopier – noen mener det handler om at de rett og slett går over hodet på meg, andre at jeg ikke har blitt gammel nok enda. Noen skylder det på at jeg er kvinne, og påstår jeg ville likt dem om jeg bare var gutt.
Selv har jeg alltid ment at jeg bare ikke har funnet den riktige boken. Den som skulle legge veien åpen for meg videre fremover. Og jeg hadde rett, for endelig har jeg funnet den, i en hylle på Nes bibliotek.
Etter å ha lest denne er jeg enormt positivt overrasket, og føler litt på at det har åpnet seg en dør ut til en verden som har vært utilgjengelig for meg helt til nå. Jeg innrømmer gjerne at jeg har vært forutinntatt og muligens også gitt alt for få bøker en sjanse, og legger meg flat for alle gode bøker jeg risikerer å ha gått glipp av. Som en botshandling vet jeg at dette her er et verk i flere bind, og jeg lover å lese hver eneste en – og avslutte med å sette dem i bokhylla mi.
Bull-Hansen har rett og slett produsert en enormt god bok, og «Jotnens hjemkomst» har langt på vei brutt ned fordommene mine mot en hel verden av bøker!